BioBank AS

Pelsfarge og -variasjon, hund

Hunder kan ha mange ulike pelsfarger og -mønstre. Klassifiseringen av disse fargene kan være forvirrende fordi ulike registre og klubber bruker ulike navn for samme farge. To ulike pigmenter er basis for de ulike pelsfargene: svart pigment (eumelanin) og rødt/gult/krem pigment (feomelanin). Produksjonen av svart og rødt/gult/krem pigment kontrolleres av MRC1-genet (melanocortin 1 receptor-genet), også kjent som extension gene og E-lokus. Flere andre gener modifiserer de svarte og røde/gule/krem pigmentene, slik at man kan få en rekke ulike farger og pelsmønstre hos tamhunden. Tyrosinase-related protein 1-genet (TYRP1-genet), også kjent som brun-genet og B-lokus, fortynner svart pigment slik at det gir fargen brun, men genet har ingen påvirkning på rødt/gult/krem pigment. Et annet gen involvert i pelsfargen hos dyr er agouti-genet (ASIP), også kjent som A-lokus. Dette genet påvirker fordelingen av svart og rød/gult/krem pigment. Fortynnet-genet (MLPH-genet), også kjent som D-lokus, fortynnet svart og rødt/gult/krem pigment. Beta-defensin (CBD-103), også kjent som K-lokus finnes kun hos hund, og gir en dominant svart farge. Det finnes også noen andre gener som gir hvite mønstre og fortynner fargene, som kun finnes hos visse raser.

Av de overnevnte pelsfargegenene er det tre gener som kan forklare hovedvariasjonen innen pelsfarge: E-, B- og D-lokus. I tabellen under er de mulige kombinasjonene av genene angitt.

E-lokus

B-lokus

D-lokus

Pelsfarge

Nese/tredeputer

e/e

B/B

D/D eller D/d

Rød/gul/krem

Svart

e/e

B/B

d/d

Champagne

Blå til svart

e/e

B/b

D/D eller D/d

Rød/gul/krem (bærer av svart/brun/sjokolade/lever)

Svart

e/e

B/b

d/d

Champagne (bærer av svart/brun/sjokolade/lever)

Blå til svart

e/e

b/b

D/D eller D/d

Rød/gul/krem (bærer av svart/brun/sjokolade/lever)

Rosa til brun

e/e

b/b

d/d

Champagne (bærer av svart/brun/sjokolade/lever)

Rosa til brun

E/e

B/B

D/D eller D/d

Svart, uten maske (bærer av rød/gul/krem)

Svart

E/e

B/B

d/d

Blå/grå/trekull(charcoal), uten maske (bærer av rød/gul/krem)

Blå til svart

E/e

B/b

D/D eller D/d

Svart, uten maske

(Bærer av svart/brun/sjokolade/lever og bærer av rød/gul/krem)

Svart

E/e

B/b

d/d

Blå/grå/trekull (charcoal), uten maske

(Bærer av svart/brun/sjokolade/lever og bærer av rød/gul/krem)

Blå til svart

E/e

b/b

D/D eller D/d

Brun/sjokolade/lever, uten maske (bærer av rød/gul/krem)

Rosa til brun

E/e

b/b

d/d

Lilla/lys tan/isabella

(Bærer av svart/brun/sjokolade/lever og bærer av rød/gul/krem)

Rosa til brun

Em/e

B/B

D/D eller D/d

Svart, maske ikke synlig (bærer av rød/gul/krem)

Svart

Em/e

B/B

d/d

Blå/grå/blågrå (charcoal), maske ikke synlig

(bærer av rød/gul/krem)

Blå til svart

Em/e

B/b

D/D eller D/d

Svart, maske ikke synlig

(Bærer av svart/brun/sjokolade/lever og bærer av rød/gul/krem)

Svart

Em/e

B/b

d/d

Blå/grå/blågrå (charcoal), maske ikke synlig

(Bærer av svart/brun/sjokolade/lever og bærer av rød/gul/krem)

Blå til svart

Em/e

b/b

D/D eller D/d

Brun/sjokolade/lever, med maske (bærer av rød/gul/krem)

Rosa til brun

Em/e

b/b

d/d

Lilla/lys tan/isabella, med maske

(Bærer av svart/brun/sjokolade/lever og bærer av rød/gul/krem)

Rosa til brun

E/E

B/B

D/D eller D/d

Svart, uten maske

Svart

E/E

B/B

d/d

Blå/grå/trekull (charcoal), uten maske

Blå til svart

E/E

B/b

D/D eller D/d

Svart, ingen maske (bærer av svart/brun/sjokolade/lever)

Svart

E/E

B/b

d/d

Blå/grå/trekull (charcoal), uten maske

(bærer av svart/brun/sjokolade/lever)

Blå til svart

E/E

b/b

D/D eller D/d

Brun/sjokolade/lever, uten maske

Rosa til brun

E/E

b/b

d/d

Lilla/lys tan/isabella

(bærer av svart/brun/sjokolade/lever)

Rosa til brun

Em/E

B/B

D/D eller D/d

Svart, maske ikke synlig

Svart

Em/E

B/B

d/d

Blå/grå/blågrå (charcoal), maske ikke synlig

Blå til svart

Em/E

B/b

D/D eller D/d

Svart, maske ikke synlig

(bærer av svart/brun/sjokolade/lever)

Svart

Em/E

B/b

d/d

Blå/grå/blågrå (charcoal), maske ikke synlig

(bærer av svart/brun/sjokolade/lever)

Blå til svart

Em/E

b/b

D/D eller D/d

Brun/sjokolade/lever, med maske

Rosa til brun

Em/E

b/b

d/d

Lilla/lys tan/isabella, med maske

(bærer av svart/brun/sjokolade/lever)

Rosa til brun

Em/Em

B/B

D/D eller D/d

Svart, maske ikke synlig

Svart

Em/Em

B/B

d/d

Blå/grå/blågrå (charcoal), maske ikke synlig

Blå til svart

Em/Em

B/b

D/D eller D/d

Svart, maske ikke synlig

(bærer av svart/brun/sjokolade/lever)

Svart

Em/Em

B/b

d/d

Blå/grå/blågrå (charcoal), maske ikke synlig

(bærer av svart/brun/sjokolade/lever)

Blå til svart

Em/Em

b/b

D/D eller D/d

Brun/sjokolade/lever, med maske

Rosa til brun

Em/Em

b/b

d/d

Lilla/lys tan/isabella, med maske

(bærer av svart/brun/sjokolade/lever)

Rosa til brun

* Tre varianter av b-allelet (bs, bc og bd) er kjent. Siden alle de tre varianter har samme virkning på pelsfargen blir alle kalt b i tabellen over.

Tilbake til toppen av siden

PELSFARGE:

E-lokus: H734 Pelsfarge E-lokus og H818 Pelsfarge Em-lokus

To ulike pigmenter er basis for de ulike pelsfargene: svart pigment (eumelanin) og rødt/gult/krem pigment (feomelanin). Produksjonen av svart og rødt/gult/krem pigment kontrolleres av MRC1-genet (melanocortin 1 receptor-genet), også kjent som extension gene og E-lokus. Testene "Pelsfarge E-lokus" (H734) og "Pelsfarge Em-lokus" (H818) vil sammen kunne identifisere den genetiske statusen på E-lokuset. E-lokuset har tre varianter (alleler). Em-allelet er dominant over E- og e-allelene. E-allelet er dominant over e-allelet. Det dominante Em-lokuset gir hunden maske. Helsvarte hunder kan også ha Em-allelet, men masken er ikke synlig fordi den også er svart. Hunder med hvitt ansikt kan også ha Em-allelet uten at masken synes, fordi fargen overstyres av genet som gir hvite flekker. Maske finnes hos mange raser (for eksempel, afghansk mynde, akita, boxer, fransk bulldog, schæferhund, grand danois, mops og whippet). Mops og boxer har kun Em-allelet hos rasen. E-allelet gir svart pelsfarge, mens e-allelet gir rød pelsfarge. Hos afghansk mynde og saluki finnes det et fjerde allel som kun uttrykkes hvis dominant svart (K-lokus) ikke er til stede, og A-lokus har at/at. Dette fjerde allelet, Eg, gir en pelsfarge som kalles gråmelert (grizzle) eller domino. VHLGenetics har ikke en test som identifiserer Eg-allelet.

Testene "Pelsfarge E-lokus" og "Pelsfarge Em-lokus" (sammen E-lokus) kan ha følgende resultater (i tabellen er resultatene for E-lokus vist sammen med mulige resultater for B-lokus):

E-lokus

Em-lokus

E-lokus (fullstendig)

B-lokus*

Pelsfarge

E/E

Em/Em

Em/Em

B/B eller B/b

b/b

Svart, maske ikke synlig

Brun/sjokolade/lever, med maske

E/E

Em/N

Em/E

B/B eller B/b

b/b

Svart, maske ikke synlig

Brun/sjokolade/lever, med maske

E/e

Em/N

Em/e

B/B eller B/b

b/b

Svart, maske ikke synlig

Brun/sjokolade/lever, med maske

E/E

N/N

E/E

B/B eller B/b

b/b

Svart, uten maske

Brun/sjokolade/lever, uten maske

E/e

N/N

E/e

B/B eller B/b

b/b

Svart, uten maske

Brun/sjokolade/lever, uten maske

e/e

N/N

e/e

B/B, B/b eller b/b

Rød/gul/krem

* Tre varianter av b-allelet (bs, bc og bd) er kjent. Siden alle de tre varianter har samme virkning på pelsfargen blir alle kalt b i tabellen over. (B/bc, B/bd og B/bs kalles alle sammen B/b i tabellen. bc/bc, bc/bd/bd/bd, bs/bc, bs/bd og bs/bs kalles alle sammen b/b i tabellen). Mer informasjon om resultatet > 2b er tilgjengelig under B-lokus: H733 Coat Colour B-Locus.

Tilbake til toppen av siden

B-lokus: H733 Pelsfarge B-lokus

Tyrosinase-related protein 1-genet (TYRP1-genet), også kjent som brun-genet eller B-lokus, kontrollerer fortynningen av svart pigment til brun. TYRP1-genet har ingen innvirkning på pelsfargen hos hunder som er homozygot ee i E-lokus fordi de ikke har svart pigment i pelsen, men det har en effekt på nese- og tredeputefarge hos disse hundene. Pelsfarge B-lokus-testen (H733) identifiserer den genetiske statusen til B-lokus. B-lokuset har fire varianter (alleler). B-allelet er dominant og fortynner ikke svart pigment. Det recessive b-allelet har tre varianter: bs, bd og bc. Alle de tre recessive variantene har samme effekt, og fortynner det svarte til fargene brun/sjokolade/lever. Det svarte pigmentet blir kun fortynnet til brun/sjokolade/lever hvis hunden har to kopier av det recessive b-allelet (homozygot bb). Hunder som har fargen rød/gul/krem og bærer to kopier av det recessive b-allelet får ikke endret pelsfarge, men nesen og tredeputen endrer farge fra svart til brun. Hos noen raser finnes det en mutasjon som gir sjokoladefarge, men denne har ikke blitt identifisert ennå. For eksempel har ikke den genetiske årsaken til sjokoladefarge hos fransk bulldog blitt identifisert.

Pelsfarge B-lokus-testen kan ha følgende resultater, i tabellen er resultatene for B-lokus vist sammen med mulige resultater for E-lokus:

B-lokus

E-lokus

Pelsfarge

Nese/tredeputer

B/B

Em/Em, Em/E eller Em/e

Svart, maske ikke synlig

Svart

B/B

E/E eller E/e

Svart, uten maske

Svart

B/B

e/e

Rød/gul/krem

Svart

B/b*

Em/Em, Em/E eller Em/e

Svart, maske ikke synlig

Svart

B/b*

E/E eller E/e

Svart, uten maske

Svart

B/b*

e/e

Rød/gul/krem

Svart

b/b*

Em/Em, Em/E eller Em/e

Brun/sjokolade/lever, med maske

Brun

b/b*

E/E eller E/e

Brun/sjokolade/lever, uten maske

Brun

b/b*

e/e

Rød/gul/krem

Brun

> 2b

Hunden bærer mer enn to b-alleler. Pelsfargen kan være brun eller svart.

1. mulighet: Hunden er svart. Hvis dette er tilfellet har hunden også en kopi av B-allelet.

2. mulighet: Hunden er svart. Hvis dette er tilfellet har hunden kun b-alleler.

* Tre varianter av b-allelet (bs, bc og bd) er kjent. Siden alle de tre varianter har samme virkning på pelsfargen blir alle kalt b i tabellen over. (B/bc, B/bd og B/bs kalles alle sammen B/b i tabellen. bc/bc, bc/bd/bd/bd, bs/bc, bs/bd og bs/bs kalles alle sammen b/b i tabellen).

Tilbake til toppen av siden

D-lokus: H847 Pelsfarge D-lokus (MLPH) forbedret

Fortynning-genet (dilute, MLPH-genet) påvirker fargeintensiteten på pelsen gjennom å påvirke fordelingen av melanin-holdige celler. Dette genet kalles også D-lokus, og fortynner alle pelsfarger. I tillegg til å påvirke pelsfargen blir også nesefargen fortynnet, og øynene får en lysere farge (amber/rav). Testen "Pelsfarge D-lokus (MLPH) forbedret" (H847) identifiserer den genetiske statusen til D-lokus. D-lokuset har to varianter (alleler). D-allelet er dominant og har ingen påvirkning på pelsfargen. Hunden får kun fortynnet pelsfarge hvis den har to kopier av det recessive d-allelet. Svart fortynnes til grå, som kalles blå eller gråblå (charcoal). Pelsfargen varierer fra sølvgrå til nesten svart, men alle har blå nesefarge. Sjokolade/brun/lever fortynnes til lilla/lys tan/isabella. Nesefargen varierer mellom rosa, lever og isabella. Rød/gul/krem fortynnes til champagne. Hos noen raser finnes det hittil uidentifiserte mutasjoner som gir fortynnet pelsfarge. Den ikke identifiserte mutasjonen finnes hos dobermann, fransk bulldog, italiensk mynde, chow-chow og shar pei.

Testen "Pelsfarge D-lokus (MLPH) forbedret" kan ha følgende resultater (i tabellen er resultatet for D-lokus vist sammen med mulige resultater for E-lokus og B-lokus):

D-lokus

E-lokus

B-lokus

Pelsfarge

Nese/tredeputer

D/D

Em/Em, Em/E eller Em/e

B/B eller B/b

Svart, maske ikke synlig

Svart

D/D

Em/Em, Em/E eller Em/e

b/b

Brun/sjokolade/lever, med maske

Rosa til brun

D/D

E/E eller E/e

B/B, B/b

Svart, uten maske

Svart

D/D

E/E eller E/e

b/b

Brun/sjokolade/lever, uten maske

Rosa til brun

D/D

e/e

B/B, B/b

Rød/gul/krem

Svart

D/D

e/e

b/b

Rød/gul/krem

Rosa til brun

D/d

Em/Em, Em/E eller Em/e

B/B eller B/b

Svart, maske ikke synlig

Svart

D/d

Em/Em, Em/E eller Em/e

b/b

Brun/sjokolade/lever, med maske

Rosa til brun

D/d

E/E eller E/e

B/B, B/b

Svart, uten maske

Svart

D/d

E/E eller E/e

b/b

Brun/sjokolade/lever, uten maske

Rosa til brun

D/d

e/e

B/B, B/b

Rød/gul/krem

Svart

D/d

e/e

b/b

Rød/gul/krem

Rosa til brun

d/d

Em/Em, Em/E eller Em/e

B/B eller B/b

Blå/grå/blågrå (charcoal), maske ikke synlig

Blå til svart

d/d

Em/Em, Em/E eller Em/e

b/b

Lilla/lys tan/isabella, med maske

Rosa til brun

d/d

E/E eller E/e

B/B, B/b

Blå/grå/trekull (charcoal), uten maske

Blå til svart

d/d

E/E eller E/e

b/b

Lilla/lys tan/isabella

Rosa til brun

d/d

e/e

B/B, B/b

Champagne

Blå til svart

d/d

e/e

b/b

Champagne

Rosa til brun

Tilbake til toppen av siden

A-lokus: H820 Pelsfarge A-lokus

Agouti-genet (ASIP-genet) er ansvarlig for produksjonen av et protein som styrer fordelingen av svart pigment (eumelanin) inni hårstrået. Genet kalles også A-lokus, og bestemmer om dyret viser agouti-mønster, og i så fall hvilken type agouti-mønster gjennom å bestemme pigmentfordelingen innen hvert hårstrå. Agouti-mønsteret finnes i farger både med svart og rød base. Pelsfargen kompliseres ytterligere gjennom interaksjon med K-lokuset og E-lokuset. Agouti-mønsteret oppstår kun hvis K-lokus ikke har KB-allelet, og E-lokuset må ha minst en kopi av E- eller Em-allelet. Testen "Pelsfarge A-lokus" (H820) identifiserer den genetiske statusen til A-lokuset. A-lokuset har fire varianter (alleler). Det mest dominante allelet er Ay, etterfulgt av aw, deretter at, deretter a. Det dominante Ay-allelet gir fargene sobel (svart farve på hårtuppene) eller fawn (lys gul med mørk maske). aw-allelet gir en farge kjent som vill sobel eller villtype. Med denne fargen endres pigmenteringen fra svart til rødlig eller fawn. Fargen ses noen ganger hos schæferhund og andre gjeterhunder. at-allelet gir tan-points (bleke markeringer på en ellers mørk hund) og gir hunder med fargene svart-og-tan- og trikolor. En hund med trikolor er svart-og-tan i tillegg til hvit. a-allelet kalles også recessiv svart-allelet, og gir helfargede hunder med fargene svart/brun/blå/lilla eller tofargede hunder. Noen hunderaser har kun en variant av genet. Norsk elghund har kun aw-allelet, mens beagle kun har at-allelet. Hos mange raser er 2eller 3 alleler til stede.

Testen "Pelsfarge agouti" (A-lokus) kan ha følgende resultater.

A-lokus

Pelsfarge

Ay/Ay

Fawn (gul)/sobel, kun Ay-allelet kan nedarves til avkom

Ay/aw

Fawn (gul)/sobel, Ay-allelet eller aw-allelet kan nedarves til avkom

Ay/at

Fawn(gul)/sobel, Ay-allelet eller at-allelet kan nedarves til avkom

Ay/a

Fawn (gul)/sobel, Ay-allelet eller a-allelet kan nedarves til avkom

aw/aw

Vill sobel/villtype, kun aw-allelet kan nedarves til avkom

aw/at

Vill sobel/villtype, enten aw-allelet eller at-allelet kan nedarves til avkom

aw/a

Vill sobel/villtype, enten aw-allelet eller a-allelet kan nedarves til avkom

at/at

Tan points/svart-og-tan/trikolor, kun at-allelet kan nedarves til avkom

at/a

Tan points/svart-og-tan/trikolor, enten at-allelet eller a-allelet kan nedarves til avkom

a/a

Helsvart (brun/blå/lilla)/tofarget, kun a-allelet kan nedarves til avkom

Tilbake til toppen av siden

K-lokus: H819 Pelsfarge K-lokus:

Beta-defensin-genet (CBD103-genet) produserer dominant svart vs. brindle (tigerstripet) vs. fawn(gul) pelsfarge. Dette genet er også kjent som K-lokus eller dominant svart-genet. Pelsfargen kompliseres ytterligere gjennom interaksjon med E-lokuset og A-lokuset (agouti). Pelsfarge K-lokus-testen (H819) identifiserer den genetiske statusen til K-lokus. K-lokuset har tre varianter (alleler). KB-allelet er dominant over kbr- og ky-allelene. kbr-allelet er dominant over ky-allelet. Det dominantete KB-allelet kalles også dominant svart, og hvis dette er til stede kan ikke agouti-genet uttrykkes. Hunder med minst en kopi av KB-allelet har en grunnfarge som bestemmes av B- og E-lokus. kbr-allelet tillater at agouti-genet uttrykkes, men agouti-mønsteret får tigerstriper. A-lokuset (agouti) kan gi mange ulike farger, for eksempel fawn/sobel, vill sobel, tan points og recessiv svart. ky-allelet tillater at agouti-mønsteret uttrykkes, uten tigerstriper. Hvis en hund har to kopier av ky-allelet (homozygot ky/ky) bestemmer agouti-lokuset hundens pelsfarge. Testen skiller ikke mellom kbr- og ky-allelene.

Testen "Pelsfarge K-lokus" kan ha følgende resultater:

K-lokus

Pelsfarge

KB/KB

Ensfarget (uten mønster i pigmenterte områder), påvirkning fra A-lokus kommer ikke til syne, grunnfargen bestemmes av B- og E-lokus. Kun KB-allelet kan nedarves til avkom

KB/N

Ensfarget (uten mønster i pigmenterte områder), påvirkning fra A-lokus kommer ikke til syne, grunnfargen bestemmes av B- og E-lokus. Testen skilles ikke mellom kbr- og ky-allelene, og N kan derfor være enten kbr-allelet eller ky-allelet. Hunden er KB/kbr eller KB/ky, og enten KB-allelet eller kbr-/ky-allelet kan nedarves til avkom

N/N

Testen skiller ikke mellom kbr- og ky-allelene. N kan være enten kbr-allelet eller ky-allelet. Hunden er kbr/kbr, kbr/ky eller ky/ky. Hvis hunden er kbr/kbr blir den tigerstripet og A-lokus uttrykkes. Kun kbr-allelet kan nedarves til avkom. Hvis hunden er kbr/ky blir den tigerstripet og A-lokus uttrykkes. Enten kbr-allelet eller ky-allelet kan nedarves til avkom. Hvis hunden er ky/ky uttrykkes A-lokus, men uten tigerstriping. Kun ky-allelet kan nedarves til avkom.

Tilbake til toppen av siden

M-Lokus: H630 Pelsfarge Merle (partner lab) &  H930 Pelsfarge Merle (patent eier)

Sølvfarge-genet (SILV-genet), også kalt premelanosome protein-genet (PMEL17-genet), er ansvarlig for merle-fargen. Dette genet er også kjent som M-lokus. Merle fortynner eumelanin-pigment (svart pigment). Hunder med to kopier av e-allelet (homozygot e/e) på E-lokus har ikke svart pigment, og kan derfor ikke ha merlefargen. Pelsen får et mønster av ujevne flekker med svart eller fortynnet farge, fordi merle-genet nedarves ufullstendig dominant. Blå eller delvis blå øyne er vanlig hos merlefargede hunder, og i tillegg har hundene ofte syns- eller hørselsproblemer. Merlefargen forekommer hos shetland sheepdog, collie, border collie, australsk gjeterhund, welsh corgi cardigan, catahoula leopard dog, dachshund, grand danois, Bergamasco og pyreneisk gjeterhund. Testen "Pelsfarge merle" (H630) identifiserer den genetiske statusen i M-lokuset. M-lokuset har tre varianter (alleler): M-allelet (merle, SINE med lang poly-A-hale), Mc-allelet (cryptic merle, SINE med kortere poly-A-hale) og N-allelet (ikke merle, ingen SINE-insersjon). Hunder med cryptic merle (også kalt fantom- eller ghost-merle) har ofte få eller ingen merle-flekker, og kan feilaktig bli klassifisert som ikke-merle.

Testen "Pelsfarge merle" kan ha følgende resultater:

M-lokus

Pelsfarge

M/M

Merlefarget pels, med to kopier av merle-allelet (homozygot merle). Hunden kan ha syns- eller hørselsproblemer

M/Mc

Merlefarget pels, med en kopi av merle-allelet og en kopi av cryptic merle-allelet. Hunden kan ha syns- eller hørselsproblemer

M/N

Merlefarget pels, med en kopi av merle-allelet. Hunden kan ha syns- eller hørselsproblemer

Mc/Mc

Cryptic merle, med to kopier av cryptic merle-allelet. Hunden er genetisk frisk med tanke på merle-faktoren

Mc/N

Cryptic merle, med en kopi av cryptic merle-allelet. Hunden er genetisk frisk med tanke på merle-faktoren

N/N

Ikke merle, uten hverken merle- eller cryptic merle-alleler. Hunden er genetisk frisk med tanke på merle-faktoren

Tilbake til toppen av siden

H353 Pelsfarge saddle tan vs svart-og-tan

Hos Bassethund og Welsh corgi pembroke er det hnRNP-proteinet assosiert med det dødelige gul-genet (RALY-genet) som bestemmer om hunden får fargen "tan-point" eller "saddle tan". Svart-og-tan-fargede hunder har en mørk pelsfarge med lyse områder på snuten, over øynene (tan points) og på magen. Saddle tan ligner svart-og-tan, men de lyse feltene er større, og ofte er det bare ryggen som har mørke områder. Saddle tan-hunder fødes vanligvis svart-og-tan, men det svarte trekker seg tilbake etter hvert som hunden blir eldre. Interaksjon med andre gener (E-lokus, K-lokus, A-lokus og et uidentifisert gen) gjør fargene ennå mer kompliserte. For at hunden skal få saddle tan-mønsteret eller tan-point må hunden ha minst en kopi av E- eller Em-allelet på E-lokus, to kopier av ky-allelet på K-lokus og en eller to kopier av at-allelet på A-lokus. Pelsfargetesten saddle tan vs svart-og-tan (H353) sjekker genetisk status for RALY-genet. RALY-genet har to varianter (alleler). WT-allelet er dominant og gir hunden saddle tan-fargen. Hunden kan kun få fargen svart-og-tan hvis den har to kopier av det recessive allelet dup. Saddle tan-fargen finnes hos noen få hunderaser, blant annet noen av terrier-, støver- og gjeterhundrasene. Hos hunderaser som kun har tan-point og ikke saddle tan, kan hunder med tan-point ha hvilken som helst genotype på RALY-genet. Dette indikerer at mer komplekse interaksjoner er med på å bestemme om hunden får tan-point hvis saddle tan ikke finnes hos rasen.

Testen "Pelsfarge saddle tan vs svart-og-tan" kan ha følgende resultater:

RALY-genet

Pelsfarge

WT/WT

Saddle tan, kun WT-allelet kan nedarves til avkom

WT/dup

Saddle tan, enten WT-allelet eller dup-allelet kan nedarves til avkom

dup/dup

Svart-og-tan, kun dup-allelet kan nedarves til avkom

Tilbake til toppen av siden

H354 Pelsfarge panda white spotting

En mutasjon i KIT-genet er assosiert med hvite flekker hos Schæferhund, et mønster som også kalles "Panda white spotting". Denne mutasjonen er ganske ny, og oppstod spontant hos en tispe født i 2000. Genet for hvite flekker er også kjent som S-lokus (MITF-genet), men hos schæferhund skyldes hvite flekker et annet gen enn mutasjonen kjent fra andre hunderaser. Mutasjonen gir hvite felter på ansiktet, beinene, magen, nakken og haletippen. Det er mer hvitt på hundens forpart, noe som ligner "irish spotting". Mengden hvitt varierer fra hund til hund. Homozygot kombinasjon av panda white-mutasjonen (to kopier av mutasjonen) hos schæferhund regnes som dødelig på fosterstadiet fordi ingen levende homozygote hunder er kjent. Dette betyr at valper som er homozygot for panda white-mutasjonen ikke utvikler seg normalt i uterus og blir reabsorbert på et tidlig stadium av drektigheten. Heterozygote hunder (en kopi av mutasjonen) har ingen helseproblemer assosiert med panda white-genet. Testen "Pelsfarge panda white spotting" (H354) identifiserer den genetiske statusen til KIT-genet. Dette genet har to varianter (alleler), P og N. P-allelet er dominant. En kopi av P-allelet gir panda white-mønsteret. To kopier av P-allelet fører til tidlig embryodød. N-allelet påvirker ikke pelsfargen.

Testen "Pelsfarge panda white spotting" kan få følgende resultater.

KIT-genet

Pelsfarge

N/N

Ikke panda white-mønster, med mindre pelsfargen endres av andre genetiske faktorer. Kun N-allelet kan nedarves til avkom

N/P

Panda white spotting, enten N- eller P-allelet kan nedarves til avkom

Tilbake til toppen av siden

H-lokus: H316 Pelsfarge H-lokus (harlequin)

"20S-proteasome ß2 subunit (PSMB7)"-genet er ansvarlig for Harlequin-pelsmønsteret hos Grand danois. Genet er også kjent som H-locus. Harlequin-mønsteret skyldes interaksjonen mellom merle-genet (M-locus) og harlequin-genet (H-locus), og deres påvirkning på svart pigment. Harlequin-genet kan endre Merle-genet. Harlequin-mønsteret oppstår kun hvis det på M-locuset er minst et M-allel tilstede, i kombinasjon med minst et E- eller Em-allele på E-locuset. Hunder som ikke har merle-mønster eller kun har rød pigmenter kan ikke uttrykke harlequin-genet. Det dominante Merle-genet gir alene mørke flekker på en lysere bakgrunn. Hvis en merle-hund også arver en kopi av harlequin-genet, vil de mørke flekkene bli større og bakgrunnen bli hvit (bakgrunnens pigment forsvinner). Homozygot kombinasjon av harlequin-mutasjonen (to kopier av mutasjonen) regnes som dødelig på fosterstadiet og ingen levende homozygote hunder er kjent. Dette betyr at valper som er homozygot for harlequin-mutasjonen ikke utvikler seg normalt i uterus og blir reabsorbert på et tidlig stadium av drektigheten. Derfor har alle hunder med harlequin-mønster kun 1 kopi av harlequin-mutasjonen. Pelsfarge harlequin (H-locus)-testen (H316) identifiserer den genetiske statusen til H-locuset. Dette genet har to varianter (alleler): H og N. H-allelet er dominant. En kopi av H-allelet, sammen med minst en kopi av både M-allelet på M-locuset og E-allelet på E-locuset gir hunder med Harlequin-mønster. To kopier av H-allelet fører til tidlig embryodød. N-allelet påvirker ikke pelsfargen.

Testen "Pelsfarge H-lokus (harlequin) kan ha følgende resultater:

H-lokus

Pelsfarge

N/N

Ikke harlequin-mønster, med mindre pelsfargen endres av andre genetiske faktorer. Kun N-allelet kan nedarves til avkom

N/H

Harlequin-mutasjonen er til stede. Får å få harlequin-mønsteret må hunden ha minst en kopi av både M-allelet på M-lokus og E-allelet på E-lokus. Enten N-allelet eller P-allelet kan nedarves til avkom

Tilbake til toppen av siden

S-lokus: Pelsfarge piebald

Det hvitflekkede pelsmønsteret som forekommer hos mange hunderaser stammer ikke fra de samme genene. MITF-genet (Microphthalmia Associated Transcription Factor gene) er assosiert med mange hvitflekkede mønstret. Dette genet blir også kalt S-Locus. Tre hovedtyper av hvitflekket mønster har blitt beskrevet. Et av mønstrene kalles “Irish spotting” og består av et symmetrisk mønster med hvite flekker på undersiden, halsen og snuten, med eller uten et bless i ansiktet, som sett hos Boston terrier, Corgi, Berner sennenhund og Basenji. Et annet mønster med mer usymmetriske hvite flekker over store deler av hundens kropp kalles ofte "piebald", "piebald spotting" eller skimlet. Dette forekommer hos mange raser, for eksempel Beagle og Foxterrier. Det tredje hovedmønsteret kalles "extreme white" eller "extreme piebald spotting" og hunder med dette mønsteret kan være nesten helt hvit, men ofte har de i hvert fall noe farge på hodet. I tillegg finnes et mønster kalt "mantle" som ligner Irish spotting, men det hvite strekker seg lenger innover på stammen og låret. Denne fargen finnes hos noen Grand danois. Et annet mønster som ligner Irish spotting kalles "flash eller "pseudo-Irish" og forekommer hos Boxere. En av mutasjonene i MITF-genet er assosiert med piebald spotting i mer enn 25 forskjellige hunderaser. Pelsfarge piebald-testen (H326) sjekker om denne mutasjonen er til stede. Genet har to varianter (alleler). N-allelet gir ikke piebald-mønsteret, og hunder med to N-alleler vil derfor ikke ha piebald-mønster. S-allelet er assosiert med piebald-mønsteret, men hvor mye hvite flekker det gir vil variere mellom raser og mellom individer innen samme rase. Hos mange arter, for eksempel Collie, Grand danois, Italiensk mynde, Shetland sheepdog, Boxer og Bull terrier, er piebald et doseavhengig trekk. Hos disse rasene er S-allelet semidominant. En kopi av S-allelet (S/N) fører til et mønster med få hvite flekker. Hunder med to kopier av  S-allelet (S/S) vil få en mer ekstrem hvitfarge, med andre farger bare på hodet og kanskje en flekk på kroppen. Hos Boxer og Bull terrier vil hunder med to S-alleler (S/S) være fullstendig hvite, mens hunder med en kopi av S-allelet (N/S) vil ha mantle-mønster (hos disse rasene blir denne fargen kalt flash). Imidlertid finnes det andre mutasjoner i MITF og andre hvitflekk-gener hos disse rasene, som påvirker hvor mye hvitfarge hunden får. I noen andre raser er S-allelet recessivt og hos disse rasene må hunden derfor ha to kopier av genet for å få piebald-mønster.

Testen "Pelsfarge piebald" kan ha følgende resultater:

MITF-genet

Pelsfarge

S/S

Hunden har to kopier av piebald-mutasjonen. Mengden hvitt varierer mellom raser og mellom individer innen samme rase (se beskrivelse over). Kun S-allelet kan nedarves til avkom

S/N

Hunden har en kopi av piebald-mutasjonen. Mengden hvitt varierer mellom raser og mellom individer innen samme rase (se beskrivelse over). Enten S-allelet eller N-allelet kan nedarves til avkom

N/N

Ingen piebald-flekker. Kun N-allelet kan nedarves til avkom

Tilbake til toppen av siden

C-lokus

Dessverre har ingen DNA-test for denne pelsfargen hittil blitt beskrevet i vitenskapelig litteratur. Fordi nedarving av pelsfarger kun har blitt delvis identifisert og for nærmere beskrivelse av C-lokus, henviser vi til Schmutz SM and Berryere TG., (2007) "Genes affecting coat colour and pattern in domestic dogs: a review". Anim Genet 38, 539-549.

Tilbake til toppen av siden

G-lokus

Dessverre har ingen DNA-test for denne pelsfargen hittil blitt beskrevet i vitenskapelig litteratur. Fordi nedarving av pelsfarger kun har blitt delvis identifisert og for nærmere beskrivelse av G-lokus, henviser vi til Schmutz SM and Berryere TG., (2007) "Genes affecting coat colour and pattern in domestic dogs: a review". Anim Genet 38, 539-549.

Tilbake til toppen av siden

I-lokus

Dessverre har ingen DNA-test for denne pelsfargen hittil blitt beskrevet i vitenskapelig litteratur. Fordi nedarving av pelsfarger kun har blitt delvis identifisert og for nærmere beskrivelse av L-lokus, henviser vi til Schmutz SM and Berryere TG., (2007) "Genes affecting coat colour and pattern in domestic dogs: a review". Anim Genet 38, 539-549.

Tilbake til toppen av siden

P-lokus

Dessverre har ingen DNA-test for denne pelsfargen hittil blitt beskrevet i vitenskapelig litteratur. Fordi nedarving av pelsfarger kun har blitt delvis identifisert og for nærmere beskrivelse av P-lokus, henviser vi til Schmutz SM and Berryere TG., (2007) "Genes affecting coat colour and pattern in domestic dogs: a review". Anim Genet 38, 539-549.

Tilbake til toppen av siden

R-lokus

Dessverre har ingen DNA-test for denne pelsfargen hittil blitt beskrevet i vitenskapelig litteratur. Fordi nedarving av pelsfarger kun har blitt delvis identifisert og for nærmere beskrivelse av R-lokus, henviser vi til Schmutz SM and Berryere TG., (2007) "Genes affecting coat colour and pattern in domestic dogs: a review". Anim Genet 38, 539-549.

Tilbake til toppen av siden

T-lokus

Dessverre har ingen DNA-test for denne pelsfargen hittil blitt beskrevet i vitenskapelig litteratur. Nedarving av pelsfarger kun har blitt delvis identifisert. For nærmere beskrivelse av T-lokus henviser vi til Schmutz SM and Berryere TG., (2007) Genes affecting coat colour and pattern in domestic dogs: a review. Anim Genet 38, 539-549.

Tilbake til toppen av siden

PELSVARIASJON:

Hos hund er det tre variabler som gir variasjon i pelstype: pelslengde, tilstedeværelse av furnishings og tilstedeværelse av krøllete pels. Ved å genotype de ulike genetiske variantene av de tre genene kan man identifisere noen ulike pelstyper. I tabellen under er de mulige kombinasjonene av disse mutasjonene angitt.

Pelslengde (FGF5)

Avvikende pels/

Furnishings (RSPO2)

Krøllete pels (KRT71)

 Pelstype

S/L eller S/S

IC/IC

N/N

Kort (uten furnishings, ikke krøllete)

S/L eller S/S

IC/IC

N/CC eller CC/CC

Kort (uten furnishings, krøllete pels)

S/L eller S/S

N/N eller N/IC

N/N

Strihåret (kort, furnishings, ikke krøllete)

S/L eller S/S

N/N eller N/IC

N/CC eller CC/CC

Strihåret og krøllete (kort, furnishings, krøllete)

L/L

IC/IC

N/N

Lang (uten furnishings, ikke krøllete)

L/L

N/N eller N/IC

N/N

Lang med furnishings (lang, furnishings, ikke krøllete)

L/L

IC/IC

N/CC eller CC/CC

Krøllete (lang, uten furnishings, krøllete)

L/L

N/N eller N/IC

N/CC eller CC/CC

Krøllete med furnishings (lang, furnishings, krøllete)

Tilbake til toppen av siden

H765 Pelslengde

Fibroblast-vekstfaktor 5 (fibroblast growth factor 5, FGF5) bestemmer pelslengde. Pelslengde-testen (H765) identifiserer den genetiske statusen på FGF5-genet, og har to varianter (alleler). S-allelet er dominant og gir kort pels. Hunden får kun lang pels hvis den har to kopier av det recessive L-allelet. Noen raser, for eksempel labrador retriever, har kun det dominante S-allelet hos rasen. Andre raser, for eksempel puddel, har kun det recessive L-allelet. Noen raser, for eksempel dachshund, kan ha enten lang eller kort pels. Hos noen raser finnes det hittil ukjente mutasjoner som påvirker pelslengden. Ukjente mutasjoner forekommer hos afghansk mynde, yorkshire terrier og silky terrier.

Pelslengde-testen kan ha følgende resultater:

Resultat, pelslengde-testen

Pelslengde

L/L

Lang pels, med mindre det påvirkes av en annen mutasjon som også endrer pelslengde

S/L

Kort pels, med mindre det påvirkes av en annen mutasjon som også endrer pelslengde

S/S

Kort pels, med mindre det påvirkes av en annen mutasjon som også endrer pelslengde

Tilbake til toppen av siden

H848 Avvikende pels/furnishings

R-spondin 2-genet (RSPO2-genet) påvirker både pelsens strie tekstur og vekstmønster. Vekstmønsteret også kjent som “"furnishings"”, øker pelsveksten på ansiktet og beinene, og gir hunden "bart" og "øyenbryn". "Furnishings " refererer til den lange barten og øyenbrynene man ser hos strihårede hunder og andre raser. Hos portugisisk vannhund, labradoodle og goldendoodle er det variabel forekomst av furnishings, men det er i rasestandarden. Portugisisk vannhund uten furnishings regnes for å ha ""avvikende pels" ", som kjennetegnes av kort pels på hodet, ansiktet og beinene. Testen "Avvikende pels/furnishings" (H848) identifiserer den genetiske statusen i RSPO2-genet. RSPO2-genet har to varianter (alleler). N-allelet er dominant og gir furnishings. Kun hunder med to kopier av det recessive IC-allelet får ikke “furnishings”. Noen hunderaser, for eksempel airedale terrier har kun det dominante N-allelet hos rasen.

Avvikende pels/furnishings-testen kan ha følgende resultater:

Resultat Avvikende pels/furnishings-testen

Pels

N/N

Hos noen raser får hunden furnishings. Dette betyr at hunden har normal pels, men lengre hår på snuten og øyenbryn

N/IC

Hos noen raser får hunden furnishings. Dette betyr at hunden har normal pels, men lengre hår på snuten og øyenbryn

IC/IC

Hunden har ikke furnishings. Hos noen raser betyr det at hunden har avvikende pels uten lengre hår på snuten og øyenbryn

Tilbake til toppen av siden

H921 Krøllete pels

Keratin 71-genet (KRT71-genet) påvirker hårdannelsen. Testen "Krøllete pels" (H921) identifiserer den genetisk statusen på KRT71-genet. KRT71-genet har to varianter (alleler). CC-allelet er dominant og gir krøllete pels. Hunden får kun ikke-krøllete pels hvis den har to kopier av det recessive N-allelet. Noen hunderaser, for eksempel irsk vannspaniel, har kun det dominante CC-allelet hos rasen. Andre raser, for eksempel kuvasz, kan ha enten krøllete eller ikke-krøllete pels.

Krøllete pels-testen kan ha følgende resultater:

Resultat, krøllete pels-testen

Pels

CC/CC

Krøllete pels, med mindre det påvirkes av en annen mutasjon som påvirker hårdannelse

N/CC

Krøllete pels,  med mindre det påvirkes av en annen mutasjon som påvirker hårdannelse.

N/N

Ikke-krøllete pels, med mindre det påvirkes av en annen mutasjon som påvirker hårdannelse

Tilbake til toppen av siden

Dato: 4. oktober  2017, versjon 9